Utviklingen i internasjonale High Yield obligasjoner viser hvilken suksess globale myndigheter har hatt med sin lavrente politikk. Den lave renten har har tvunget investorer på jakt etter avkastning utover på risikoskalaen. Manglende vilje til å låne ut fra bankenes side (disse kan tross alt låne nærmest gratis i sentralbankene og låne dem tilbake med god margin til de samme gjennom å plassere pengene i statsobligasjoner) meførte et nærmest akutt behov for alternativ finansiering.
Dette behovet har blitt langt på vei løst gjennom å holde korte renter lave og dermed «presse» de som ønsket avkastning til å investere i aksjer og kredittobligasjoner. Suksessen dette har hatt kan ikke bare leses av på fjorårets avkstning i aksjemarkedene, men også på emisjonsvolumet og kursutviklingen i kredittobligasjonsmarkedet.
Ifølge Thomson Reuters ble det i forrige uke emitert High Yield obligasjoner i USA for $11.7 milliarder. Dette er ny rekord. Forrige rekord ble satt i november 2006. Da var imidlertid optimismen så stor at man mye dårligere betalt for risikoen man påtok seg.
I Norge var emisjonsvolumet i slike obligasjoner på topp i 2007 og dette sammenfalt også med den perioden hvor man fikk historisk dårligst betalt for å investere i slike obligasjoner. Historien har senere vist at ikke bare fikk man dårlig betalt, men risikoen var samtidig den høyeste. 2008 og 2009 så nemlig en rekord i antallet konkurser i disse selskapene.
High Yield obligasjoner var på 1980-tallet kjent som Junk Bonds (Søppel Obligasjoner). Investorer hadde ikke noe imot å påta seg høy risiko så lenge de fikk godt betalt for denne gjennom High Yield (høy avkastning). I 2006 og 2007 var imidlertid denne yielden så lav at High Yield-begrepet var grovt misvisende idet man i realiteten kun satt igjen med Junk.
I 2008 og begynnelsen av 2009 var imidlertid avkastningen på denne type obligasjoner rekordhøy. Kursoppgangen har naturligvis redusert denne, men det er heldigvis langt igjen til nivåene vi så i 2006 og 2007.
Platinum
Edelmetallet platinum har virkelig satt fart oppover den senere tiden. Til forskjell fra gull blir platinum primært benyttet industrielt mens etterspørselen fra smykkeindustrien er sekundær. Platinum er følgelig normalt mer påvirket av industriell aktivitet enn av smykkeindustrien.
I desember 2008 oppstod det en sjelden mulighet da platinum og gullprisen lå på samme nivå. Dette varte kun i noen dager og siden har platinum steget hele 44% i forhold til gull.
Den siste tids optimisme i platinum kom da det ble kjent at det skulle lanseres en ETF (Exchange Traded Fund) på metallet. En ETF gjør det mulig for vanlige aksjeinvestorer å kjøpe platinum som en aksje. ETF’en er børsnotert og handles nøyaktig som en aksje. Man slipper med andre ord å ta levering av metallet. Fordelen med ETF’er er at de lar investorer som normalt sett ikke har tilgang til råvarer å handle i disse. Dette betyr en økning i etterspørsel og således i pris. Siden nyheten om platinum ETF’en ble kjent har kursen steget over 8%.