”I can calculate the motion of heavenly bodies but not the madness of people.” Isaac Newton
Investoradferd
Det amerikanke analyseselskapet Dalbar fremla nylig en oppdatert undersøkelse over investoradferd. Også den oppdaterte versjonen viser det som mange tidligere har påstått, nemlig at de fleste investorer oppnår en avkastning som er mye lavere enn det benchmark-indeksene tilsier. Dalbars opprinnelige undersøkelse ble gjort av perioden 1984-2000.
I nevnte periode var den årlige avkastningen i S&P-500 indeksen på 16.30%, mens den gjennomsnitlige aksjefondsinvestoren kun hadde en årlig avkastning på 5.23% i samme tidsrom. Gjennomsnitts-investoren fikk med andre ord mindre enn 1/3 av avkastningen de burde ha oppnådd.
Forklaringen på dette lå i liten grad i gebyrer og heller ikke i at de fleste aksjefond ikke klarer å holde tritt med indeksen. Hoved-forklaringen lå i at de fleste investerte først etter at en periode med sterk avkastning allerede hadde funnet sted. Når de så først hadde investert ble de stadig rådet til å investere i noe nytt og først etter at en nedgang hadde vart i lang tid ble de rådet til å selge. De kom med andre ord sent inn og sent ut.
Lignende utvikling ble avdekket hos de som investerte i rentefond. I samme periode som nevnt ovenfor leverte rentefondene en årlig avkastning på 11.83%, mens gjennomsnittsinvestoren i disse kun hadde oppnådd en årlig avkastning på 6%. Undersøkelsen konkluderte med at hadde investorene gjort det motsatte av hva de ble rådet til ville de ha tjent vesentlig mer.
I korte trekk var årsaken til den dette og Dalbar tallene dårlig planlegging, samt manglende disiplin og evne til å følge en strategi som inve-storene hadde funnet fornuftig og gjennomtenkt da de besluttet å investere.
Gull
Av Finansavisen lørdag kunne man lett få inntrykk av at jeg tror gull skal falle fra hverandre i 2010. Dette spørsmålet ble faktisk aldri stilt meg. Kortsiktig var jeg bekymret over akselerasjonen oppover i gullprisen og også at dette skjedde i kombinasjon med at ”alle” nå synes å ha hoppet på dette toget. Begge deler peker på at vi må forvente oss større svingninger i gullprisen fremover.
Fredagens nedgang kom således ikke overraskende og var på størrelse med nedgangen vi opplevde én uke tidligere da Dubai-panikken rådet i markedene. Det er slett ikke uvanlig at nedad-gående korreksjoner på dagsbasis er større enn de daglige bevegelsene til oppsiden. Spesielt gjelder dette når det er mange spekulanter på banen.
Gullprisen har forøvrig steget 64% siden toppen i det amerikanske aksjemarkedet ble nådd i oktober 2007. Samtidig med dette har amerikanske statsobligasjoner steget 16%, mens S&P-500 indeksen er ned 25%.
Kina
Fortsatt kinesisk vekst har vært, og fortsatt er, ”kranvognen” som forsøker å trekke de vestlige økonomiene ut av gjørma. Vi er derfor svært avhengig i at denne veksten ikke avtar. Mens krisepakkene man i Vesten har gitt bankene kun i mindre grad er blitt lånt videre til næringslivet, ble kinesiske banker beordret til å gjøre dette. I Kina tar banksjefer slike ordre på alvor, med mindre de isteden ønsker å knele bakbundet på en fotballbane og motta nakkeskudd.
Resultatet av dette er en økonomi som vokser, men et virkemiddel (bankenes balanse, ikke nakkeskuddet) som er så godt som oppbrukt. Balansen til kinesiske banker er blitt vesentlig forverret som følge av den tvungne utlånspolitikken og deres egen evne til refinansiering således redusert. Det er derfor essensielt at økonomien i landet nå kan fyre for egen maskin.
Effekten av de kinesiske krisepakkene på egen kredittverdighet kan avleses også på statsfinansene. Dette kan enklest gjøres ved å følge med på kredittmarkedet i landet generelt og CDS (kostnaden av kredittbeskyttelse) spesielt.
Den årlige premien på kredittbeskyttelse av kinesisk nasjonalgjeld har steget 30% siden bunnen i september. Det er her verdt å merke seg at det var divergens i utviklingen mellom kreditt og aksjemarkeder i vestlige land som først varslet finanskrisen. De som ikke fulgte med den gangen, eller ignorerte signalet blir neppe tilgitt skulle det samme skje om igjen.
Ovenstående chart viser utviklingen på Shanghai-børsen i orange overlagt utviklingen på kredittbeskyttelse invertert i sort. Inverteringen er gjort for å forenkle sammenligning med aksjemarkedet. Fallende kurve betyr negativ utvikling i kredittmarkedet. Det spennende nå er om bruddet gjennom støtten i slutten av forrige måned på bakgrunn av Dubai var et falskt brudd eller et reelt varsel.
En stjerne ble født
Så til slutt en nyhet som synes å ha gått norske medier hus forbi. Barnebarnet til en norsk sjøfarer tjente ifjor mer enn Tiger Woods, A.J Rawlins og Oprah Winfrey tilsammen. ”Barnet” som idag er over 50 år er bosatt i USA. Hva er navnet på barnebarnet?
Hei Haavard! Takk for linken. Meget bra. Jeg kan forøvrig fortelle deg at vi hadde klienter inne i fondet hans, men at de trakk seg ut rett før det tok av fordi de hadde mer tro på aksjemarkedet. Få ting er mer effektivt mht formuesdestruksjon enn mangel på disiplin og helhetlig tenking /Peter
Apropos Paulson – jeg kom nylig over denne fyldige og bra intervjuartikkelen: http://www.portfolio.com/executives/features/2009/01/07/John-Paulson-Profits-in-Downturn/
Har litt gull igjen selv, men triggeren gikk i dx så får vi se hva mann beholder. Har ikke fått maisen til å virke enda, bedre med beans og bomull 🙂 Virker som softs er litt i siget, tross sterk dollar.
Hei Popper! Dessverre. Eier mais derimot, en liten long posisjon i gull (den store gikk i desember-forfallet på CME/COMEX), samt en short posisjon i TUUH0 (i tillegg til valuta, aksjer og kreditt). /Peter
Hei!
Fikk du med deg starten i SB ?
Å finne den beste strategien til enhver tid ligger nok utenfor menneskelig fatteevne.Men å finne en ganske god strategi til enhver tid ligger kanskje innenfor.Selv driver jeg ganske enkelt,mest ut fra teknisk analyse.Tar noen sjanser av og til spesielt her i Skien og går inn i nye firmaer her i Grenland.En slik portefølje må jo også diversifiseres.Å beregne hva det kan bli av nystartede småfirmaer er helt umulig og i tilfelle alt for krevende på tid.Tid er som kjent viktigere enn penger for de fleste i 50-årene.Det som er, er at man strever med å finne beste strategier innenfor eget kunnskapsunivers og psykologi.Det er vanskelig nok og man finner en form på det etter hvert.Det interessante er å sprenge egen psykologi og kunnskapsunivers innimellom hvorav det første(psykologien) er det vanskeligste.Der sitter man mest fast og er mest blind og det er minst hjelp å hente utenfra.Bloggen din sprenger noen grenser for meg og andre innimellom vil jeg nok tro.Vel også for deg.Det er små skritt.Man merker ikke så mye til det mens løpet kjøres/erik
Hei Erik! Jeg tror dette handler om to ting. Det første er å kommunisere det man forsøker å oppnå som forvalter. Dette får man ikke alltid gjort. Ett eksempel på dette er når investorer tegner seg i fondet direkte eller gjennom andre uten å ha fått en presentasjon.
Det andre er, som jeg har skrevet tidligere, at investorer holder seg til planen og ikke hopper fra investering til investering.
En investor jeg snakket med i morges (NY tid) argumenterte med at ulike startegier virker i ulike markeder. Det har han forsåvidt rett i. Men lederen blant strategiene endrer seg hele tiden.
Mitt svar var at dersom han var i stand til å forutse dette og/eller kjøpe på bunn og selge på topp så trengte han ikke noen forvalter, Ei heller ville han trenge en diversifisert portefølje. Det er bare å investere i riktig strategi til riktig tidspunkt hver gang og man er sikret å bli verdens rikeste investor på rekordtid. Dessverre er de fleste av oss ikke er så begavet. /Peter
The madness of people.Er det mulig å beregne dette selv om Newton mente det var umulig.Det viktige er vel å ikke være mad selv,selv om mange andre er det.Det er viktig for en forvalter å holde det han lover over tid.Bare resultater over tid teller og de bør ligge nokså nær det man forventet i utgangspunktet.Min tillit til differente Norske forvaltermiljøer er liten,det har ikke med deres kunnskaper å gjøre,men deres madness eller kall det også selvinnsikt på det investeringsmessige område.En forvalter må ha stor stabilitet og menneskelig modenhet,nå må du ikke ta av Peter,men der tror jeg du ligger ganske godt an i løypa.Å være et positivt menneske i finans er håpløst.Da passer man bedre i New Age.Der går som kjent de fleste på trygd.Saken er vel også at det ligger store fortjenestemuligheter i å identifisere «the madness» hos investorer.Det gjelder vel å komme til sans og samling først slik at man kan komme seg ut.Så gjerne flere Kinainnlegg,Peter,og det er vel ikke bare der det begynner å knote seg til?erik
Hei Popper! Det heter seg at alle båter løftes av tidevannet. Jeg forbauses hver gang vi har et langvarig bullmarked over hvor mange som hylles som genier bare fordi de befant seg i vannet da tidevannet kom inn. At mange av disse gjentatte ganger har blitt skyllet opp på stranden da det har vært uvær synes ikke å ha noen negativ effekt på tilliten som vises. Jeg husker spesielt en av disse forsvarte tapene han hadde påført andre ved å hevde at han ikke kunne klandres for å være et positivt menneske. Man kunne være forledet til å tro at investorer ville oppfatte det som positivt dersom en forvalter tok vare på pengene deres også under nedganger(?) /Peter
Nei! heheee… Ingen som bryr seg om det. OSE er jo opp 50-60% eller var det ned 50-60%, 100% tilbake til toppen. Kommer ann på hvilke øyne som ser… 🙂 Jeg jobber mye med å gi denne type informasjon til de jeg handler for. Dette byr selvfølgelig på store utfordringer visst mann bestemmer seg for å bli større… Noe av utfordringen her tror jeg dessverre er flaks. Det å treffe et kraftig bullmarked…..
Hei Popper! Svaret var korrekt. Problemet som du påpeker med lange trender er nettopp at du må tåle veldig store svingninger for å unngå å reagere på insignifikant «støy». Jeg har gjort to erfaringer her: Den første er at investorer er «langsiktige» kun så lenge de tjener penger. Den andre er at investorer tilgir tap så lenge alle andre samtidig taper penger, men tilgir ikke at andre tjener mer enn dem når det går opp. Dette selvom du har reddet dem fra tap når alle andre har tapt. Dette er ikke særnorsk. /Peter
Var det Paulson? 🙂 Jo, enig i det, men det kan være vanskelig nok å holde en trendportefølje langsiktig også… Nå handler jeg mye på patterns, men ser for meg å kunne bygge porteføljer utelukkende på lange, lange trender.Det krever endel å sitte gjennom relativt store svingninger og i tillegg kanskje adde på posisjonene. Det er lettere å avblåse en trend og utrolig vondt å ta mange tap…. Alt jeg har erfart i finansfaget (ikke at det er så mye) tilsier at det er den rette siden å stå på. Alt fra opsjonskriverene på 80 tallet, LTCM, svarte svaner og feite haler. Små gevinster varer ikke evig og ender som regel med et stort tap. Da vil jeg helst stå på andre siden 🙂
Hei Popper! Utrolig at ingen har fått det med seg. Ellers er man i Norge flink til å finne norske aner til de fleste som utmerker seg, uansett om man må tilbake til Vikingtiden. Ikke uening med det du sier om å kjøpe det som stiger, men de mest lønnsomme (og vanskelige) investeringene gjøres når man «stepper opp» og kjøper noe som ingen andre vil ha. Alternativet er å bruke tid på å tenke igjennom en strategi og investere i en portefølje som har de egenskapene man er ute etter. Det vanskelige her er å være tro til denne strategien. Få klarer dette og det er disse få som over tid sitter igjen med en avkastning de fleste kan se langt etter. /Peter
Hei Erik! Etter hver finanskrise finnes det faktisk noen meget bra eksempler på forvaltere som mistet mange investorer til tross for at de holdt seg til en plan som investorer hadde kjøpt seg inn i. Investorene som trakk ut pengene ble stående igjen på perrongen da finanskrisen inntraff og disse forvalterne leverte resultater som nesten savner sidestykke. En rekke norske investorer trakk eksempelvis pengene sine ut fra Paulson Credit Opportunity i 2005/2006. Hadde de blitt med 2 år til kunne de ha pensjonert seg på avkastningen fra det ene året alene. /Peter
Takk for det Audun /Peter
Har Paulson norske aner….? Jeg tror nå fremdeles på å kjøpe det som stiger jeg da:) inntil mann får en signifikant endring i bevegelsen.
Vi har snakket om dette før Peter.At folk går for sent inn,men vil se det an først.Dette har noe med menneskers evne til å tåle kaos og uforutsigbarhet,tror jeg.Som du sier om deg selv så har du liten flokktilknytning.Det er en kvalitet for en investor iallfall når man skal finne bunnpunktene.Da er man alene,og skal man gå tungt inn når alt er smerte og kaos må man stole på seg selv.Det er det faktisk ikke så mange som gjør i investeringssammenheng.Selv øver jeg meg på det og det hjelper å være klar over de psykologiske mekanismene.Takk for dine analyser av Kina.Slik kunnskap er ikke dagligvare i media.
Veldig bra innlegg. Interessant å få synsvinkler som man ofte selv ikke tenker på.
mvh
audun