Vi er nå inne i tiden på året for tilgivelse og forsoning. Utviklingen i 2009 burde i denne sammenheng være en god del mindre utfordrende enn det foregående året. Oslo Børs, som for mange er rene lykke-meteret, er i skrivende stund opp 61% og har dermed hentet inn såvidt over halve kursfallet fra mai 2008.
Opphentingen på Oslo Børs er omtrent den samme som for USA, Stor-britannia, Sverige og emerging markets, mens eksempelvis Sentral-Europa og Japan kun har tatt igjen rundt 1/3 av nedgangen.
Lettelsen over at det ikke var verdens undergang denne gangen heller, må ha medført en betydelig endorfin-produksjon hos de som for 12 måneder siden trodde deres økonomiske fremtid var over. Denne rusen er det eneste som kan forklarer at man nok en gang har fornyet tillit til de som sa ”løp & kjøp” på toppen av markedet og at ”markedet ikke kunne falle særlig langt fordi det stod så mye penger på sidelinjen og ville inn”. Det er forøvrig nøyaktig det samme som man blir fortalt i disse dager.
Tilgivelse er også gitt de som i hele år har anbefalt salg av aksjer, men som nå endelig har snudd og anbefaler kjøp. Kristendommen og finansmarkedene har tydeligvis det til felles at det aldri er for sent å angre seg. Godt er det.
Nå er det de færreste som ser skyer på himmelen til tross for høy arbeidsledighet som fortsetter å øke, negativ kredittvekst – den årlige nedbetalingstakten på gjeld hos husholdning og næringsliv (ex banker) i USA alene er nå på $400 milliarder, nye problemer i Midt-Østen, Baltikum, Hellas og Spania, restriktiv utlånspolitikk hos bankene og et refinansieringsbehov som er større enn vi noengang tidligere har opplevd. Jammen godt det står mye penger på sidelinjen.
Norge fortsetter å være en økonomisk solskinnsøy i et hav av betyde-lige økonomiske utfordringer. Oljen (som det dessverre er iferd med å bli alarmerende mindre av med mindre man snart får plantet bore-kronene i havbunnen i Nord Norge), høyt skattenivå generelt, eiendomsskatt, formueskatt, arveavgift og høy moms bidrar til å over-skygge og tilgi en kostbar og ineffektiv offentlig sektor.
Er man i det filantropiske hjørnet og vil bidra der hvor staten ikke strekker til, nemlig for de syke, fattige og gamle, skal staten først ha sitt på det meste av slike midler også.
Det ikke staten klarer å ta fra de med formue blir overlatt til de kriminelle. Det offentlige hjelper dem til og med å finne frem ved hjelp av å legge ut skattelistene. Dermed bidrar man til at de kriminelle slipper å bruke unødig tid på å prospektere. Det neste blir vel en annonsekampanje for de norske skattelistene på Balkan.
Ingen stiller lenger spørsmål ved at en innbruddsanmeldelse på million-beløp stemples med ”Henlagt” før man har lagt på telefonrøret, mens politiet finner lett resursene til å kalle ut minst to mobile enheter og ett helikopter dersom det kommer melding om at noen kjører 20 km/t over fartsgrensen på veien til Gardermoen.
For ordens skyld er dette ikke et rop om sympati fordi jeg nylig skal ha opplevd innbrudd eller er blitt tatt i fartsoverskridelse. 2009 har heldigvis ikke budt på slike utfordringer. Skatten derimot må jeg inn-rømme at jeg irriterer meg over. (Sistgang jeg sa noe tilsvarende takt-løst fikk jeg Roar Flåthen på nakken i VG. Det var riktignok i påsken hvor kortfestelser allerede er på dagsordenen og det er mindre fokus på tilgivelse og forsoning.)
Men tilbake til Oslo Børs. Her oppdaget jeg noe interessant forleden dag. Fra toppen i juni i år har oppgangen (på over 20%) foregått med flat til negativ bredde. Det betyr at det er stadig færre selskaper som bidrar til oppgangen. Det ”normale” er at utviklingen på indeksen og bredden følger hverandre. Underlig er det at ingen andre har påpekt dette.
Informasjon som kan få oss til å kjøpe aksjer lar derimot sjelden vente på seg. Et eksempel på denne asymetrien var da nyheten om at Dubai ikke kunne betjene gjelden sin. Uten opphold ble det hevdet at dette overhode ikke hadde noen konsekvenser for Oslo Børs. Betydningen endret seg imidlertid raskt da Abu Dhabi ”reddet” Dubai. Allerede morgenen etter var dette blitt grunnlaget for en klar kjøpsanbefaling av norske aksjer.
I likhet med andre divergenser krever heller ikke dette med manglende bredde i oppgangen noen umiddelbar reaksjon. Man kan i steden tenke på dette som ett instrument på dashbordet som ikke viser optimale verdier. En annen divergens finner vi i utviklingen på kredittobligasjoner internasjonalt og aksjemarkedene. Mens aksje-markedene i USA og Europa i hovedtrekk har beveget seg sidelengs de siste to månedene har kredittspreadene fortsatt å trekke inn. High Yield obligasjoner og andre risikolån fortsetter å stige til nye topp-kurser for året.
Det var utviklingen i denne type obligasjoner og lån som varslet finans-krisen i 2007. Nå vitner utviklingen om økt interesse for å låne bedrift-ene penger, noe som bør være positivt for aksjer.