I forrige artikkel pekte jeg på at de lave rentene på europeiske og amerikanske statsobligasjoner ikke stod i forhold til utviklingen i aksjer, råvarer og edelmetaller. Mye av forklaringen er, som nevnt, at bankene plasserer de myndighetstildelte krisepakkene i disse obliga-sjonene fremfor å la dem komme næringslivet til gode.

Det jeg ikke tok opp er hva krisepakkene gjør med statsfinansene. Det som tross alt skjer er at de respektive sentralbankene låner ut friske skattepenger til bankene i bytte med sistnevntes heller usikre aktiva. Sagt på en annen måte får sentralbankene usikre fordringer i bytte for sikre kontanter. Programmet kalles TARP (Troubled Asset Relief Program).

Normalt skulle en forringelse av balansen til sentralbankene medført en oppgang i renten på statens innlån. Dette er av, årsaker tidligere nevnt, midlertidig utsatt og man kunne derfor lett komme til konklu-sjonen at denne analysen er feil.

Det finnes imidlertid en annen indikator som bekrefter den nevnte forringelseseffekten og dette er sovereign CDS-markedet. CDS (Credit Default Swap) er en forsikring som kan kjøpes mot konkurs hos en låntager. Man betaler en årlig premie i CDS’ens løpetid på samme måte som ved en forsikring og er garantert å motta pari på, i dette tilfellet, statsobligasjoner dersom landet man har kjøpt forsikring på mislig-holder sin gjeld.

CDS kan forøvrig kjøpes på gjelden til enkeltselskaper, på indekser av flere selskaper, så vel som på nasjonalgjeld.

Nedenstående chart viser at prisen for 10 års kredittforsikring på SovX, en indeks over nasjonalgjelden til 15 europeiske land, stiger jevnt. Dette betyr, ikke uventet, at markedet oppfatter at forlengelsen av krisepakkene medfører en økt risiko på nasjonale nivå. Eller, sagt på en annen måte, for skattebetalerne.

Den gode nyheten for norske skattebetalere er at Norge, blant landene som inngår i denne indeksen, ansees for å ha den laveste kredittrisikoen. 10 års konkursforsikring på norsk statsgjeld koster idag 0.19% i året, mens Hellas ligger høyest med en årlig premie på 1.76%. Uansett, økningen i forsikringspremie er nok et argument for at renten på statsobligasjoner er kunstig lave.

Artikkelen ble publisert tirsdag, 24. november, 2009 klokken 09:35 og er arkivert i kategorien Hedge, Marked, Samfunn. Du kan følge denne artiklens kommentarer via RSS 2.0. Both comments and pings are currently closed.