Nedenstående grafe er mye av nøkkelen til den kraftige oppgangen vi i år har opplevd i aksjer, råvarer, kredittobligasjoner samt inter-nasjonale lange statsobligasjoner. Det hevdes sågar at 3 måneders-statssertifikatet vist nedenfor en stund fredag ble handlet med negativ rente. Man måtte med andre ord betale for å låne staten penger. 

Det som imidlertid har vært uklart for mange er hvorfor obligasjons-rentene fortsetter å være lave samtidig som folk går ”mann av huse” for å kjøpe gull og andre aktiva som beskyttelse mot fremtidige inflasjon.

Aksjer, råvarer og kredittobligasjoner stiger fordi krisepakkene med-fører at markedet oversvømmes av penger. Overskuddet av likviditet fører til et kraftig nedadgående press på korte renter noe som gjør disse mindre attraktive for innskudd. Dette er igjen ment til å opp-fordre de som har ledige midler til å øke sin risiko gjennom å plassere sine penger i aktiva som aksjer, råvarer, eiendom etc fremfor i banken. Følgende av dette er at vi får en inflasjon i prisene på disse aktivaene.

Lange statsobligasjoner stiger i kurs (renten faller) fordi krisepakkene bankene har fått risikofritt kan lånes tilbake til långiveren (staten) gjennom kjøp av statsobligasjoner. Denne ”gratispakken” fra skatte-betalerne medfører at Vestens Hellige Kuer – bankene – istedenfor å benytte krisepakkene til å stimulere økonomien, risikofritt kan håve inn en årlig rentemargin på rundt 3.3% på disse pengene.

Når bankene samtidig med dette ikke har hatt noen som helst problemer med å overbevise politikerne at det er i «alles» interesse at de øker sine marginer, skulle det bare mangle at ikke inntjeningen og følgelig bonusene skyter i været.

Kombinasjonen av bankenes etterspørsel etter statsobligasjoner og pensjonskassenes behov for stabile inntekter er for tiden stor nok til å forhindre en renteoppgang i den lange enden av rentemarkedet. 

Kjøpene til disse to gruppene har i år vært så stor at andelen av emisjoner i amerikanske statsobligasjoner som asiatiske og andre sentralbanker står for er redusert med over en fjerdedel.  

Pensjonskassene har både vært tvunget til å ta inn over seg de store svingningene i aksjer, samt det faktum at internasjonale aksjer de siste 10 årene har gitt negativ avkastning. Begge deler har medført at de nå ser at de vil få store utfordringer med hensyn til fremtidige pensjonsforpliktelser.

Bunnlinjen er at vi for tiden opplever en ”unaturlig” utvikling mellom inflasjonsfølsomme aktiva som gull, inflasjonsbeskyttede obligasjoner, utbytte-swapper etc på den ene siden og renter på lange stats-obligasjoner på den andre. Denne vil etter min vurdering kun være midlertidig og gi en interessant investeringsmulighet i 2010.