I Dagens Næringsliv idag påstår førsteamanuensis Espen Sirnes at markedet er effektivt. Ett av grunnlagene for påstanden er at investorer er fullt ut rasjonelle.

Sistnevnte påstand kan jeg i stor grad slutte meg til da det som oppfattes å være en irrasjonell handling for noen, kan være en meget rasjonell handling for den det gjelder. Et godt eksempel på dette er når en som kjøpte aksjer da disse var høyt priset, selger seg ut på et tidspunkt hvor de samme aksjene er svært lavt priset. Dette virker irrasjonelt sett fra utsiden, men allikevel ikke nødvendigvis.

Dersom vedkommende har lånt penger for å kjøpe disse aksjene og en videre nedgang vil medføre at man taper gård og grunn, kan det være en meget rasjonell begrunnelse for at man ikke tør risikere at dette skjer og selger seg ut. (Man kan forsåvidt med rette diskutere hvor rasjonelt det var i første omgang å kjøpe aksjer som var overpriset med belåning.)

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å ta hensyn til at markedets risiko varierer, slik det hevdes. Fortsatt er grunnlag for prising av en rekke finansielle instrumenter ikke sammenfallende med hvordan markedene i disse fungerer.

Mange instrumenter som tilbys idag prises etter forutsetningen om at markedene er kontinuerlig åpne for handel, slik at man kan sikre sine investeringer til enhver tid og at det ikke inntreffer plutselige hopp i kursutviklingen. Riktignok kan man handle hovedvalutaene 24 timer i døgnet og amerikanske aksjeindeks-terminer stenger kun 15 minutter i døgnet fem dager i uken, men dette er unntakene.

I 1987 våknet investorene på Oslo Børs til et marked som begynte å handle 25% under den foregående dagens stengningskurser. De som trodde risikoen deres var begrenset eksempelvis gjennom en stop loss som ville bli effektuert ved et kursfall på 3%, våknet til en ny og svært ubehagelig virkelighet. Man hørte en rekke slike skrekkhistorier i 1998, 2001 og 2008.

Grafen viser hvor langt de daglige avkastningene på Dow Jones indeksen i 1987 var fra en normalfordeling (den heltrukne linjen). Kursfallet som inntraff i oktober skulle ikke ha skjedd i vårt univers sin levetid.

Budskapet til Nassim Taleb i boken ”The Black Swan” (egentlig var det den skotske filosofen David Hume som levde i perioden 1711-1776 som brukte fargen på kråker for å illustrerer dette poenget) er at man må være forberedt på at det utenkelige kan inntreffe og ikke bare hensynta tidligere erfaringer. En filosofisk utfordring i de beste av tider, men man kan heller ikke vente at ny lærdom alltid skal være enkel. Det vet jeg alt om.

Mange bruker World Trade Center-anslaget 11/9-2001 som et eksempel på en sort svane, men dette er galt. Man hadde tvert imot erfaring allerede hvor fly ble styrtet direkte inn i objekter. Paradoksalt nok var USA også den gangen målet. Anslaget skjedde på marinebasen Pearl Harbor i Stillehavet.

Poenget til både Taleb og tidligere Yale forvalter David Swensen er å anbefale at man sørger for å ha en robust investeringsportefølje. Hverken mer eller mindre. De som ikke er interessert i å høre om dette eller først og fremst investerer for spenningens skyld, må gjerne fylle opp sine porteføljer med investeringer som har samme kategori risiko som nitroglyserin i flytende form. Taleb og Swensen vet at deres forsiktighet vil seire over tid nettopp fordi verden er i konstant utvikling og at katastrofer inntreffer med irregulære intervaller.

”Sannheten” til Taleb og Swensen kan være vanskelig å akseptere og passer definitivt inn i virkelighetsoppfatningen til en rekke aktører. Om dette sa den tyske filosofen Arthur Schopenhauer, som ble født 12 år etter David Humes bortgang, at en ny sannhet må gå gjennom tre faser: 1) Latterliggjøring, 2) Voldsom motarbeidelse, før den i fase 3) Aksepteres som en selvfølgelighet. Nassim Talebs budskap befinner seg fortsatt i de første to fasene.

Men tilbake til påstanden om at markedet er effektivt. Vi befinner oss idag i en viss avstand fra finanskrisens potensielle avgrunn og det kan derfor være et greit tidspunkt for refleksjon. Min umiddelbare sådanne er at det er oppsiktsvekkende at de fleste som var skyld i finanskrisen fortsatt sitter ved roret og i tillegg er bedre betalt enn før krisen begynte. Dette er for meg det beste beviset for at markedet ikke er effektivt.