Avisene fortsetter å omtale investorer som har lidd uforholdsmessige tap under finanskrisen. Skjønt begrepet ”uforholdsmessig” bør her kvalifiseres idet det ikke er gitt at dette i realiteten stemmer. Vi kan eksempelvis benytte Oslo Børs’ nedgang på 54%, råvareindeksens nedgang på 46% eller internationale High Yield obligasjonsindekser som falt 32% (norske papirer falt en god del mer) som benchmark for dette.
Men det er dessverre ikke nok. Mange investorer hadde belånt sine posisjoner enten ut av likviditetshensyn eller rett og slett for å gi mer ”gass”. Disse måtte enten utøve god risikokontroll eller tåle betraktelig større tap enn de ovennevnte benchmarker antyder. En belåning på 50% av underliggende aktivas verdi (noe jeg har forstått mange i utgangspunktet oppfattet som ”konservativt”(?)) tilsa at man tapte alt man hadde da aksjemarkedet halvverte seg.
Det eneste som i mange tilfeller forhindret økonomisk ruin var banker og meglerhus som tvangssolgte kunders posisjoner da sikkerheten deres begynte å bli truet. Dette reddet antagelig mange fra total økonomisk katastrofe.
En kjent og erfaren investor som nylig ble omtalt fikk ifjor sin egenkapital redusert fra over 100 millioner til 1 million. Med mindre samtlige av vedkommendes penger var i norske gullgraveraksjer eller norske High Yield-lån tilrettelagt like før krisen startet, var noe slikt svært vanskelig å få til uten belåning.
Tilbake til sannsynligheter. Normalfordeling (eller lognormalfordeling siden børskurser ikke kan falle mer enn til null, samtidig som de i teorien kan stige uendelig) danner gjerne grunnlaget for sannsynligheter. La man denne type modellering til grunn og benyttet ett år med data fra perioden før Lehman Brothers gikk konkurs var sannsynligheten for et daglig kursfall på 9% eller mer på Oslo Børs så liten at den kun skulle inntreffe 1 gang vært hvert 13.000 år.
Man skulle med andre ord hatt tro på betydelig fremgang i medisinsk forskning dersom man skulle kunne oppleve dette mer enn 1 gang. Dette forhindret dessverre ikke at vi opplevde hele tre slike tilfeller fra 6. oktober til 6. november ifjor. Selv modellering av data innhentet etter at det skjedde hevder at dette var nærmest usannsynlig. Inkluderer vi disse tilfellene har sannsynligheten økt til 1 gang hvert 13. år.
Det følger av dette at det er viktig å forstå at sannsynligheter kun er et rammeverk og at ingenting kan eller bør utelukkes. Spesielt de som låner penger for å investere gjør lurt i å huske dette.
Naturgass som jeg i det siste har omtalt er et annet godt eksempel. Før den senere tids svingninger var sannsynligheten 1 gang hvert 61. år for at en daglig oppgang på 7.25% kunne inntreffe. Etter seks slike observasjoner på kort tid har denne sannsynligheten steget til 1 hver 52. dag. Forskjellen har vært dramatisk for de som posisjonerte seg med basis av at de trodde dette nærmest var umulig, noe linkene til nyhetsartiklene under illustrasjonen av faktisk- kontra teoretisk avkastningsfordeling i Naturgass forteller alt om:
http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601039&sid=aR9YcFMDvDLU
http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601014&sid=aPExDh.qDE2M