The ugly
Utvilsomt har de fleste hørt uttrykket ”et bilde sier mer enn tusen ord”. Det skulle derfor være overflødig å legge til annet enn navn på de første to grafene. Den første viser ukentlig utvikling over de siste 9 år i antallet som mottar ledighetstrygd i USA.
The bad
Neste graf er egentlig en oppdatert versjon av én jeg viste 29. mai. Media rapporterte den gangen at mange amerikanske boligeiere var svært bekymret over renteoppgangen. I løpet av de påfølgende 12 dagene er imidlertid renten til fortvilelse steget ytterligere 0.62 prosentpoeng.
Renteoppgang har den siste tiden dessverre ikke kun vært begrenset til USA. Sist uke så kraftige renteoppganger i en rekke land og i tråd med det store tap for de som satt med statsobligasjoner. Nedenstående graf viser tyske 2 års statsobligasjonsrenter. Gitt den realøkonomiske utviklingen i Vesten og den ledige kapasiteten i industrien er det oppsiktsvekkende at markedet har så vidt sterk tro på at inflasjonen nærmer seg med stormskritt. Alternativet, som jeg har vært inne på tidligere, er at en rekke sentralbanker har måtte overta råtne låneporteføljer fra bankene og derav må betale mer for sine innlån. Uansett indikerer markedet med dette at lave renter er i ferd med å bli et forbigående fenomen.
Det neste chartet er over utviklingen i Dow Jones Industrial Average. Denne er tatt med som en illustrasjon til de mange som er overbevist om at historien vil gjenta seg. Det gjør den sikkert, men hvilken historie – den før eller etter 1999?
Bullmarked, spekulanter & økt usikkerhet
Disse faktorer til side, aksjemarkedene verden over har den senere tid vært meget robuste til tross for en rekke dårlige nyheter. Dette er også ett av kjennetegnene på et bullmarked. Samtidig, i det korte bildet, viser tall fra det amerikanske kredittilsynet at spekulantene endelig har bråsnudd fra å satse på videre nedgang til nå å satse på det motsatte. For disse må oppgangen på 40% ha vært meget smertefull. Tallene fra CFTC viser at spekulantene nå nærmer seg å være like long som de var short da markedet bunnet. Et annet poeng verdt å merke seg er at futures-kontrakten på VIX-indeksen har sluttet å falle til tross for nye toppkurser for året i aksjemarkedet. Dette betyr at aktørene faktisk er blitt mer usikre jo høyere de har kommet opp på ”stigen”. Lignende usikkerhet kan man også se i valuta hvor CVIX (Currency VIX). Denne indeksen snudde opp i begynnelsen av mai og har siden steget med 14.5%. MOVE – som er tilsvarende type indeks for amerikanske statsobligasjoner – viser også en markert oppgang i usikkerhet. Her har volatiliteten steget 75% siden midten av april. Denne viljen til å kjøpe seg forsikring mot kursfall er nok et positivt tegn for markedet. Historien har gjentatte ganger vist at når markedet er på topp så er ”ingen” interessert i å beskytte sine investeringer.
Uforsvarlig lek med tall
Ellers kunne man i går lese på en av nettavisene at en studie gjort over utviklingen på Oslo Børs etter økonomiske kriser viser at markedet alltid dobler seg over de neste 2 årene. Man skal derfor kunne være 100% sikker på at dette også skjer denne gangen eller? Dessverre ikke med noen statistisk sikkerhet. Kun 6 tidligere observasjoner lå til grunn for studien. 1977, 1982, 1987, 1992, 1998 og 2003. Før de to siste observasjonene ble det antagelig hevdet at markedet alltid doblet seg de neste to år etter årstall som sluttet på 2 og 7. Min sterkt kvantitativ-belastede kollega trakk samtidig frem en statistikk som burde få samtlige Rød-Grønne til å juble av glede: ”Ingen ministre etter krigen har tilhørt Fremskrittspartiet. Ergo er det 0% sjanse for at Norge vil få en slik”. Han slo imidlertid umiddelbart i hjel samme resonnement ved å påpeke at det samme kunne vært sagt om SV før siste valg… Betyr så dette at Børsen ikke vil doble seg denne gangen? Overhode ikke. Nesten 2/3 av den påståtte bevegelsen har faktisk allerede funnet sted! Dette skulle tilsi at Børsen har halvannet år på seg å stige påkrevde 26% for å være i mål. Langt fra usannsynlig, men dessverre ingen 100% sikkerhet med statistisk belegg.
….and finally the good
Til slutt den gode nyheten. Chartet nedenfor viser utviklingen på S&P Leveraged Loan 100, en indeks av CLO’er (Collateralized Loan Obligations) – porteføljer av lån med innebygget finansiering. Disse ble bare for få måneder siden erklært for å være finansielle WMD (Weapons of Mass Destruction), siden denne type instrumenter hadde en stor del av skylden for finanskrisen.
Men ikke så ille at det ikke er godt for noe. De som så potensialet i disse ved slutten av fjoråret kunne kjøpe lånene for under 60% av pålydende. De er riktignok enda ikke tilbake på pari, men en kursoppgang på 40% på litt over 5 måneder er allikevel meget pent. Et mer velfungerende og optimistisk marked i kreditt internasjonalt ansees for å være en av driverne bak oppgangen i aksjer de siste månedene.
Jordbruk & Golf
Til slutt, og med basis i spørsmål jeg fikk om råvarer etter Finansavisens artikkel i går: Det er riktig som en kommenterte at en oppgang i matvarepriser vil stimulerer til økt produksjon. Bønder vil naturlig nok anvende jorden til det de får best betalt for (antall dyrkbare mål omgjort til golfbaner er det beste eksempelet på dette). Men forholdet er dessverre ikke lineært på den måten at fattige bønder i den tredje verden automatisk tar del i en eventuell verdistigning. Under den kraftige prisøkningen på korn, hvete og mais fra 2006 til 2008 så gjødselprodusentene sitt snitt til å øke sine marginer og dermed var det disse som stakk av med gevinsten. Dette er forøvrig og behørig omtalt i en tidligere artikkel.
I Norge hadde vel grafen med arbeidsledighetstrygd blitt sett på som suksess. Jeg husker jeg så et gammelt innslag fra NRK fra 50-tallet hvor suksessen over en enorm økning i trygdeutbetalinger ble diskutert.