Financial Times gjenga denne uken en gallup gjort ved CFA Institute – det britiske finansanalytiker instituttet. Grunnlaget for finansanalytikerstudiet er at markeder er efficiente. Hypotesen bak dette ble først fremmet av Louis Bachelier i 1900 og har senere dannet grunnlaget for utdannelsen av finansanalytikere verden over. Med efficiente markeder menes at all kjent informasjon allerede er innbakt i kursen og at all ny informasjon raskt vil bli reflektert. Det skal følgelig være umulig å slå markedet over tid så lenge man benytter informasjon som markedet allerede er i besittelse av. Den akademiske forklaringen på at noen allikevel får dette til er at de har flaks eller uhederlige, og at det ikke har noe med dyktighet å gjøre.
Kredittkrisen synes imidlertid å ha påvirket dette synet. En rundspørring foretatt av britiske finansanalytikere viser nemlig at 2/3 av de spurte ikke lenger tror på hypotesen om efficiente markeder. Hele 77% hadde enten en sterk- eller meget sterk oppfatning om at investorer ikke hadde oppførte seg rasjonelt under finanskrisen, noe som ikke bare undergraver nevnte hypotese, men også alt fra verdsettelse av aksjer til beregning av pensjonsforpliktelser. Man ønsker nå i stedet å utdype det som kalles ”behavioural finance” som i korte trekk sier at markeder ikke er rasjonelle, men påvirkes av eksempelvis frykt og grådighet. Når sant skal sier visste vel alle rasjonelle markedaktører som hadde vært med i noen år dette, selv om de fleste av disse valgte å ignorere dette i en lang periode. En ting som imidlertid synes sikkert er at 100% av de som opplevde fjoråret bør gi sin tilslutning til at i hvert fall frykt var tilstede. Forøvrig var det kun 14% av de som var med i nevnte spørreundersøkelse som mente at man kunne basere sine vurderinger på ”oppførselsfinans” alene.
Chartet over viser perioden på 6 måneder i fjor hvor Oslo Børs falt 65%.
Forleden kommenterte noen en blogg jeg hadde skrevet med at markeder ikke var drevet av fysikk, idet fysikken ikke kunne si noe om den fremtidige markedsutviklingen. Jeg har ikke svaret på dette men vil i stedet henvise til en forvalter vi bruker som kun benytter matematikk, statistikk og fysikk som grunnlag for å ta posisjoner i finansielle aktiva, herunder aksjeindekser, renter, råvarer og valuta. Han har idag totalt $12 milliarder til forvaltning. Ved inngangen til fjoråret hadde han $16 milliarder og leverte en avkastning på solide 20%. Ikke desto mindre var det en rekke investorer som trakk ut sine penger i hva som kalles ”A dash to trash” – man selger det man har tjent på for å ha råd til å bli sittende med det man har tapt penger på. Et godt eksempel på irrasjonalitet og behavioural finance i praksis.
Poenget med den nevnte forvalter er at han verken studerer verdensøkonomien, det politiske bildet eller leser regnskaper. Staben hans på 100 fysikere, matematikere og statistikere bygger modeller som kun benytter kursutviklingen som input. De lager ikke prognoser og har ingen mening om hvor langt noe skal. Går det opp kjøper de og snur trenden så selger de og går short. Dette gjøres over et stort antall markeder. De står aldri på sidelinjen men er alltid investert enten long eller short. Det eneste som varieres er størrelsen på posisjonene. Hvis svingningene i markedet øker reduserer de sine posisjoner for å holde risikoen nær konstant og vice versa. Denne type forvaltning skiller seg fra tradisjonelle fond som f.eks aksjefond ved at de kan tjene penger også når markedene faller. Risikoen tilpasses også utviklingen i motsetning til et aksjefond som i grove trekk har samme risiko uansett hva som skjer i verden.
Typiske problemperioder for trendfølgende forvaltning er når markeder bråsnur eller beveger seg sidelengs. For å redusere tap i slike perioder har vår forvalter ansatte et eget opsjons-team som kun har som oppgave å gjøre porteføljen mindre sårbar. Erfaringene man har gjort med sistnevnte etter 2 år har fått ham til å tredoble dette teamet. Viktigste av alt; siden han startet opp i 1997 har han aldri hatt et tapende år. Så langt i år er han imidlertid ned 8%. Hadde han sittet i Norge hadde dette vært nok til at han ville blitt kalt en fiasko av enkelte norske finansjournalister. Nevnte forvalter priser seg sikkert lykkelig over at de som er investert hos ham verdsetter det han står for over et noe lenger perspektiv. Nedenstående graf viser verdiutviklingen på hans forvaltning siden oppstart. Leseren kan selv vurdere verdien av hvorvidt matematikk, fysikk, statistikk samt fleksibiliteten til å kunne variere risiko og posisjoner har noe for seg.
Tags: Journalister, Marked, Oslo Børs
Hei Arne! Beklager sent svar men mailen din var stanset av et filter. Fondet heter Winton. /Peter
Godt resonnert Haavard /Peter
Etter å ha sett nærmere på grafen er det mulig det heller er H’en i AHL du sikter til, ikke A’en. Harding startet Winton i 1997 så det stemmer muligens bedre. De har vel hatt geometrisk årlig avkastning på rundt 20%.
Du snakker vel om Man Group’s AHL fond. A’en i AHL started Aspect Capital som jeg tror hadde et middels år i fjor. H’en og L’en er jeg ikke sikker på, men ingen av de er lenger hos Man. AHL driver bare trend-following vha futures. Tror faktisk at majoriteten av betsene går feil, men pga størrelsen på betsene som går bra, har de jo tjent penger år etter år…
Nesten Gauss. De tre har skilt lag (selvom fondet de dengang startet fortsatt bærer samme navn). Det er fondet den ene av dem startet da han brøt ut jeg sikter til. Bra jobbet. Du har ingen idé om hvor mange emails og telefoner jeg har fått fra folk som vil vite hvem dette er. /Peter
Peter, Oxbridge var en givaway,- det ble vel startet av 3 karer fra Cambridge i sin tid. Ser absolutt bra ut det og, selv om gruppen hadde en episode med en trader i sør-statene i 2008.
Hilsen nyrekrutert finansbloggleser,
Gauss
Hei Gauss (bra navnvalg forresten)! Nei det er ikke DE Shaw heller. Dette fondet har aldri stengt investorene inne. Minimumstegning er $1 million (i likhet med DE Shaw, mens Renaissance har $5 millioner). Fondet har nerder sittende på kontorer i Hong Kong, London, Cambridge og Oxford. Nå får du ikke flere hint :-), Når det gjelder systematisk opsjonsskriving var kommentaren min at det finnes flere nordmenn som fått med seg andres penger og drevet med dette. Dette fortjener ikke å bli kalt en strategi, men idioti. For det andre har de opptrådt ulovlig ettersom de ikke har innehatt konsesjon til å forvalte andres penger. /Peter
Peter,
La meg prøve å gjette igjen: D.E. Shaw. De virker solide, men jeg var ikke klar over at de gjorde det spesiellt bra i 2008. På et tidspunkt holdt de igjen investorenes penger pga. dårlige resultater i September.
Nå må det sies at dette gjorde nok en god del fond på det tidspunktet.
Jeg vet ikke om jeg forsto din kommentar ang. forvaltning/konsesjon(om den gjalt opsjonsskriving, eller systematisk trading). Men tingen er som jeg tidligere prøvde å påpeke at hvis man har et
dataprogram som genererer penger ved trading, men som ikke har kapasitet til store volum så er en egentlig ikke(burde ikke være) så veldig interesert i å forvalte andres penger. Slike lukkede fond finnes det noen av i Norge også.
Gauss
Hei Johannes, Dette er ikke Victor Niederhoffer nei. Niederhoffer har «blown up» og tapt alle pengene totalt 3 ganger i sin karriere – ved alle kraftige nedganger. Han benytter heller ikke statistikk annet enn på papiret, men har hatt som strategi å utstede out-of-the-money put og call opsjoner i den håp at han skal klare å sitte igjen med premien. Han opererer mao. som et forsikringsselskap som håper at ingen noengang vil gjøre krav. Strategien beskrives best som «å forsøke å plukke småmynt foran en bulldoser». Det er forøvrig flere nordmenn som har forsøkt på det samme og felles for disse er at de verken har hatt konsesjon til å drive forvaltning og dessverre har tapt investorenes penger. Én av disse, som er Oslo-basert, har klart dette flere ganger. Ulikt meg er David, som er forvalteren jeg refererte til, 100% systematisk basert. Han kjører et antall modeller med ulik tidshorisont og signalfrekvens. Noen av disse modellene gir mange signaler daglig andre går på noe lenger tidshorisont. Det finnes en hel gruppe slike fond, herunder Renaissanse som også blir referert til i en kommentar – sistnevnte forvaltes av en tidligere amerikansk militær kodeknekker – men David er den av disse som jeg føler har de mest konsistente resultatene. Ifølge David holder de posisjoner i snitt 3 dager. /Peter
Passende nok til dette bloginnlegget holder jeg om dagen på med boken «Beyond greed and fear» av Hersh Shefrin, om nettopp behavioral finance. Investorer er gjerne aldri 100% rasjonelle, og om de er det så går det alltid an å presse en person til å være irrasjonell, eventuelt at man legger opp til det selv ved å gjøre ting som gjør at en i framtiden ikke klarer å beholde et kaldt og rasjonelt hode. Derfor gjelder det å kjenne seg selv og vite hva man psykologisk sett kan være med på uten at det går ut over ens evne til å tenke logisk. For å ta et eksempel kan de fleste bli irrasjonelle raskt hvis de har satset hele sin egenkapital på en posisjon, mens sjansen er mye større for å være kald og rasjonell om posisjonen kun er på 1%.
Sier man A, bør man si B …
Hvem?
Peter,
Renaissance Technologies virker som de kan sine saker. Tingen er vel
de ansattes Medallion fund, men der er dere vel ikke inne? Deres RIEF klarte seg jo ikke spesiellt godt i fjordåret, noe som er forståelig gitt skalerbarheten i det fondet. Etter som jeg forstår ut ifra det lille som finnes om Medallion, så har dette svært kort horisont og derved mere følsomt for store ordre, mens RIEF har mer langsiktige modeller med mindre følsomhet for ordrestørrelse. Dette er oftest vanskeligheten med konstruksjon av skalerbare tradingalgorimer, det er relativt lett å lage effektive «pengemaskiner» for små beløp, derav det faktum at Medallion er nå lukket for flere investorer. (Hvis jeg går ut ifra Jim Simmons årslønn, virker det som om hele profitten i Medallion blir tatt ut og ikke reinvestert i det fondet.)
Gauss
Peter,
Etter beskrivelsen din av denne forvalteren kunne jeg mistenke deg for å prate om Victor Niederhoffer, men jeg trodde ikke han hadde et operativt fond per i dag så jeg går utifra at det er en annen du sikter til.
Du nevnte i forrige post at du selv hadde gått over til å bruke matematikk i investeringsbeslutningene dine.
Er det noe lignende dette du sikter til da?
Hadde vært interessant med en bloggpost som beskrev litt hvordan dere trader i fondet.
Jeg går utifra at en slik statistisk metode er best for et lengre tidsperspektiv enn aggressiv daytrading, men dere gjør kanskje begge deler i fondet deres?
Johannes
Hvilket fond er det snakk om? Hva heter dette fysikkfondet?