Ifølge Dagens Næringsliv har DnB Nor mottatt en ”kraftig skrape” fra Kredittilsynet etter en stedlig kontroll utført i november i fjor. En rekke faktorer lå til grunn for denne reaksjonen, blant annet at DnB Nor skulle ha markedsført hedgefond. Her er noen saksopplysninger om dette temaet:

Regelverket 7 år forsinket
Misnøye med risikoen i aksjefond etter kursfallet som begynte i år 2000 resulterte i en markert etterspørsel etter hedgefond. Myndighetene svarte på dette med å varsle regelverk for Spesialfond i år 2002. Løfter om kort tid til ferdigstillelse har siden blitt gjentatt årlig.

Særnorske regelutkast
I likhet med de initielle forslagene for lov og forskrifter om aksjeopsjoner i 1987, har norske myndigheter hittil fremlagt utkast for hedgefond som ignorerer all utenlandsk erfaring og praksis. I Norge skal hjulet alltid finnes opp på nytt og Finansdepartementet er som regel strålende fornøyd med at fasongen blir oktagonal fremfor rund. Opsjonsmarkedet led i mange år inntil man her endelig tok til fornuften.

Ingen harmoni med øvrige aktivaklasser og ingen forståelse for risiko
Begrensningene foreslått for hedgefond står i grov kontrast til behandlingen av andre aktivaklasser og finansielle instrumenter. Norske myndigheter har snudd det døve øret til markedsføring av kredittprodukter med kraftig belåning, også etter at de senket både kommuner og privatpersoner landet rundt. Markedsføring av eiendoms syndikater med 80-90% belåning som både har bidratt til betydelige formuesreduksjoner og gjeldsøkninger, har også sklidd under radaren. I 2003 viste det seg at stakkarene som hadde trodd på Dot.com-boomen og tegnet seg i ett av de mange aksjefondene som ble stiftet for dette formålet hadde tapt 80-90% av sine investeringer. Så mye for investorvern. I tillegg har hvem som helst fritt kunne belåne børsnoterte aksjer med 5 ganger sin egenkapital og samtidig blitt personlig ansvarlig for lånet. Til sammenligning er gjennomsnittsbelåningen i hedgefond 1.47 ganger egenkapitalen, og der unngår investorene å risikere mer enn sitt eget innskudd. Hvis myndighetenes målsetning er å verne investorer mot risiko ville det kanskje være et poeng å starte der den var høyest?

Ingen fokus på å forhindre svindel
Det syntes også å være helt greit at nordmenn tapte alle pengene de satset på aktiv forvaltning drevet av meglerhuset Madoff eller aksjeklubben TA-Invest. Det er ikke varslet noe behov for å regulere denne slags virksomheter.

Aksjeselskaper unntatt
Norske aksjeselskaper som henter inn penger for å investere med bruk av belåning, short-posisjoner og derivater kan fritt reklamere i aviser og andre medier. Forskjellen mellom disse og hedgefond er at sistnevnte har bedre likviditet for investorene. I tillegg har hedgefond krav til at verdsettelse av porteføljen gjøres av en uavhengig institusjon og at det oppnevnes et uavhengig verge (custodian) for investorene.

Utlendinger får drive fritt
Utenlandske fondsforvaltere har til forskjell fra norske hele tiden uforstyrret kunne drive aktiv markedsføring av hedgefond i Norge. Det er endog etablert rene salgskontorer for enkelte av disse i landet uten at myndighetene har brydd seg med dette. Utlendingene har også åpent kunne annonsere og arrangere seminarer. Media har ved flere anledninger referert fra slike seminarer uten den minste tegn til interesse fra myndighetenes side. Slike presentasjoner holdes ukentlig. Utenlandske forvaltere vi har snakket med hevder endog at Norge, takket være sin sterke økonomiske posisjon, er blant landene det er lettest å hente inn penger fra i 2009.

På tvers av erklært politisk målsetning
Politikere har i mange år hevdet man anser det som viktig at den norske finansforvaltningsbransjen styrkes og gjøres konkurransedyktig i forhold til utlandet. I praksis har man gjort det motsatte. Ufordringene med å drive slik virksomhet effektivt fra Norge gjør at det er vanskelig å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, idet ambisiøse mennesker ikke ønsker å starte med et 100 meters tillegg til et allerede svært konkurranseutsatt felt. Konsekvensen av dette er at Statens Pensjonsfond Utland, ikke bare Norges men en av verdens største investorer, ikke har funnet en eneste norsk forvalter kompetent nok til å forvalte deler av deres eksterne forvaltning.

Lyspunkt tross alt
Et lyspunkt i ”galskapen” er at Kredittilsynet, til tross for å ha avdekket alvorlige brudd hos DnB Nor, ikke har ilagt banken sanksjoner. Vi får håpe dette er et tegn på at også kompetansen på Bryn anerkjenner hvor absurd det hele er blitt.