Det var i går stormende jubel i USA da den brede S&P-500 aksjeindeksen, etter en formidabel oppgang på 34% på under én måned, var nærmest uforandret siden årsskiftet. Også Europa har hatt en oppgang nærmest uten sidestykke, men de fleste av hovedmarkedene på kontinentet er fortsatt ned noen prosenter målt over samme periode. I Japan viser Nikkei indeksen en oppgang i år på 1.3%. Benchmark’en, MSCI-World Stock Index, viser at på global basis er gjennomsnittsaksjen opp 0.14% så langt i 2009. Hipp hurra.
Hva er mitt poeng?
Det ene er at aksjer har klart seg bra til tross for økonomisk forverring de fleste steder på kloden. Som eksempler på dette står det i Spania fire millioner mennesker uten jobb og i USA er arbeidsledigheten nå den høyeste på 25 år. Det andre og kanskje det viktigste er at fire måneder med høy adrenalin, hardt arbeid og emosjonelle svingninger normalt forbundet med jenter i 16 års alderen ikke har gjort annet for den internasjonale aksjeinvestoren enn å bringe henne eller ham tilbake til kalenderårets startsted. Hvem trenger SATS og basehopping når man kan sitte foran en skjerm og handle aksjer?
Oslo Børs og tennisball-effekten
Uten tvil ville jeg ha blitt overøst med kritikk hvis jeg ikke hadde nevnt Oslo Børs’ suverene utvikling siden årsskiftet. Når sant skal sies har den vært meget bra og for hver dag som går blir hardnakkede pessimister konvertert til Optimismen. 18% oppgang på fire måneder og noen dager er i sannhet kjærkomment, spesielt når vi enda ikke har tatt igjen ¼ av nedgangen siden mai 2008. I de fleste tilfellene er det de som traff bakken hardest som nå spretter høyest. Et utslag av ren fysikk med andre ord. De virkelig smarte aksjeinvestorene (for the record tilhører jeg ikke denne gruppen) kjøpte imidlertid kinesiske eller brasilianske aksjer ved årsskiftet og har kunne nyte en oppgang hittil i år på henholdsvis 40% og 34%, mens de udugelige (ved et mirakel havnet jeg ikke her heller) trodde at alt som går ned må gå opp igjen og kjøpte islandske aksjer. Disse har falt ytterligere 38% så langt i 2009. Interessant nok beveget S&P-500 seg parallelt med islandske aksjer de første månedene av året. Det skal bli spennende å se hva alle de som sank ned i det mørke dypet av tap og fortvilelse i januar og februar vil gjøre nå som de endelig er kommet opp til vannskorpen igjen.
Tags: Marked
Hei.Når det gjelder timing,er det slik jeg ser det to forhold, kunnskap og intuisjon.Selvfølgelig har jeg ikke knekket koden når det gjelder markedsbevegelser av enhver form,men jeg mener vel at det fins noen kjøreregler i noen markedsbevegelsessituasjoner.Spesielt når svingningene blir ekstreme og det fundamentale er ille,men ikke katastrofe,sier vel intuisjonen at nå er nok nok.Det kan være en nokså svak og ubegrunnet tanke,ofte den det er mest verdt å lytte til er min erfaring.Og den har lett for å drukne i det bastant negative mediakjøret fra f.eks trygve hegnar som er en lettere forvirret aksjeekspert etter min mening.
Jeg lurer også på verdien av teknisk aksjeanalyse(kunnskap?) ved timing.Når det gjelder Kina og Brasil brukte jeg kunnskap fra Ingmar Karlsson og tendens bl.a den regelen at det skal gå minst en måned mellom høyere bunn for at det skal gi et gyldig kjøpssignal.Han begrunner ikke reglene sine.Vet du om det fins særlig forskning på at det er noe i disse påstandene om sannsynlighetsformasjoner tekniske for timing.Ifølge Karlsson er de tekniske reglene litt ulike når det gjelder aksjer og fond!Signalet fra Karlsson gikk inn nogenlunde før jul på Brasil og Kina selv om jeg tok en sjanse og var litt tidlig ute.Flaks eller dyktighet,intuisjon eller vitenskap?Jeg har ikke svaret,men litt av alt ville jeg tro.
Takker for engasjement. Jeg klager ikke på markedssvingningene, bare påpeker dem. Min erfaring er at få egentlig forstår hvor store disse viser seg å være. Det er også min erfaring at de færreste føler seg komfortablel med å få sin formue halvert med ujevne mellomrom. Unntaket er Warren Buffets investorer, som jeg skriver om i morgen. Gratulerer med Kina og Brasil. Det er neppe mange i Norge som har hatt tilsvarende suksess. Psykologi er dessverre en like unøyaktig vitenskap som makroanalyse. Føler du imidlertid at du har «knekket koden» mht markedsbevegelser er det bare å bruke det for alt det er verdt.
Hei Peter.Hvorfor klager du på markedssvingningene da Peter?Det er jo slik det er å drive med aksjer.Psykologien(Les:Hysterien/ønsketenkingen/frykt/grådighet/overdrivelser)driver det hele på kort sikt ofte i uforståelige retninger.Jeg var faktisk blant de som kjøpte kinesiske og brasilianske fond litt før jul.(Kjøper fond-gidder ikke å være mere avansert).På det tidspunktet var alt køl svart og jeg regnet med at de umulig kunne falle mer.Det var en riktig psykologisk vurdering.Makroøkonomiske betraktninger om hva som er riktig prising er for komplisert for meg.Dette viser vel at en kommer langt med psykologisk markedsanalyse i slike tider som dette?
Dette var en ærlig, lærerik og morsom blogg!