Forleden mottok jeg en jobbsøknad fra en person som kunne fortelle at han benyttet Warren Buffets metodikk for investering og aksjeutvelgelse. Den snart 79 år gamle Buffet er en så stor lengende innen aksjeinvesteringer at han fyller en innendørs sportsarena med fans når selskapet han leder, Berkshire Hathaway, har sin årlige generalforsamling. Berkshire er et rent investeringsselskap som i tillegg til å investere i aksjer også har frihetsgrad til å investere i andre finansielle aktiva som bla. kreditt, valuta etc. Berkshire ligner med andre ord til forveksling på et hedgefond.

Buffet er kjent for å være en investor som legger vekt på å kjøpe solide selskaper med forståelige businessmodeller og holde disse med en uendelig tidshorisont. Han er med andre ord en meget langsiktig investor, noe som historien har vist kreves for å hente merverdier ut av aksjemarkedet. Nevnte jobbsøknad vekket min interesse for å se nærmere på utviklingen til Berkshire Hathaway.

Grafen av kursutviklingen til Berkshire Hathaway viser at Buffet sørget for et fantastisk resultat i perioden 1990-1998. Kursstigningen i denne perioden var formidable 1310%, eller en annualisert avkastning på hele 41%. I det neste 10-året går det imidlertid tyngre. To ganger i løpet av perioden 1999-2008 blir aksjonærenes verdier halvert. Den annualiserte avkastningen over denne perioden går også drastisk ned. En avkastning på 1.5% i året dekker hverken inflasjonen eller bankrenten.

Det som er gledelig er at 10 år med store svingninger og lav avkastning ikke synes å ha redusert Buffets popularitet eller omdømme. Dette er ekstraordinært når man vet at de fleste aksjeinvestorer og journalister har en tålmodighet på høyde med en ilder i amfetaminrus når aksjemarkedet går oppover. Ved resultatfremleggelsen til Berkshire fikk vi også svaret på hvorfor Buffet har rettet kraftige angrep mot bruken av kredittderivater. Han har fremsatt et forslag som forbyr andre enn de som sitter med obligasjoner retten til å kjøpe kredittforsikring (CDS). Vi har hørt lignende forslag om å forby kjøp av salgsopsjoner på aksjer for andre enn den som eier de aktuelle aksjene. Regnskapet til Berkshire viser at selskapet i 2008 tapte hele $3.2 milliarder på utstedelse av slik kredittforsikring. Skulle forslaget til Buffet gå igjennom vil det bety at fremtidens bobler blir enda større siden det blir vanskelig for noen å reagere på dette markedsmessig.

Resultatet per utgangen av første kvartal i år viser at Berkshire Hathaway tapte $1.53 milliarder. Aksjekursen er ned på året og den årlige kostnaden for å forsikre seg mot en konkurs i selskapet har 50-doblet seg siden 2007. Alt dette har skjedd uten at investorenes entusiasme er blitt forringet. Aksjonærene i Berkshire Hathaway vet at Buffet siden 1987 har gitt dem en avkastning på over 3100%, eller 17.6% i året, og har tillit til at ett dårlig tiår ikke har forandrer Buffets evne til å skape meravkastning. Dette gjør at man kan trygt hevde at Berkshire investorer ikke er som andre investorer.

I sin tid hevdet politiker Liv Finstad at sauer var «ålreite» dyr, men griser synes også å ha sin verdi. Nå er det svineinfluensaen, eller «Grisesjuken» som Linn Skåber så veltalende formulerte det, som tar en stor porsjon av mediedekningen verden over. Det hevdes at griser er i stand til å være fare, men lite har vært skrevet om markedet i så måte. Ikke desto mindre viser utviklingen i Pork Bellies (grisemaver) på Chicago børsen at kursene begynte å falle nesten en halv måned før sykdommen ble kjent.

Påstanden om at prisen på grisemaver er en ledende indikator for potensielle pandemier er med dette neppe statistisk bevist, men på den annen side – man bør ikke utelukke at grisebønder som oppdager sykdom kan tenke og reagere med merkantil hensikt. At det er mulig å tenke forskjellig rundt det samme temaet illustreres forøvrig meget godt i tegningen nedenfor som jeg mottok fra en hyggelig og lojal leser av denne bloggen.

Amerikansk og europeisk High Yield best i april, Norge henger etter. April ble den beste måneden på 22 år for amerikanske High Yield obligasjoner med en oppgang på 12.47%. Omtrent tilsvarende prosentuell oppgang ble også registrert i europeiske High Yield obligasjoner. Dette er interessant å merke seg siden det var europeiske og amerikanske High Yield obligasjoner som i 2007 signaliserte den forestående økonomiske nedgangen. Disse begynte å falle hele 5 måneder før aksjemarkedene endelig ga opp. Norge var her et sjeldent unntak. Her fortsatte man å oppgi de samme verdiene på disse obligasjonene som da markedet var på topp frem til første investoren ble utålmodig og ville selge. Da falt det norske markedet totalt sammen. Som en digresjon kan jeg nevne et stort London fond som satt på en posisjon i norske kredittobligasjoner. Hver måned hadde de mottatt et uendret verdianslag fra et norsk meglerhus. Kursen som ble oppgitt var 88. Umiddelbart etter en av disse verdifastsettelsene bestemte fondet seg for å selge posten. De kunne ikke forstå hvorfor akkurat norske kredittobligasjoner skulle være immune mot nedgangen. De la derfor inn en best-ordre hos den norske megleren. Kursen de endte opp med å få var 26. Forvalteren fortalte meg at det var siste gang de handlet i det norske markedet. Slike eksempler, samt nærmest daglige varsler om behov for renteutsettelser, reforhandlinger av lånebetingelser og press på å ettergi deler av lån har bidratt til å dempe entusiasmen for den norske varianten av slike lån, selv om det er bedring å spore på etterspørselssiden. Forøvrig var MSCI World Stock Index opp 10.9% i april.

Ledende ”risky assets” mer moderate
Valutapar som NZD/JPY og EUR/JPY viste en svak nedgang i måneden, mens råvarer viste en moderat oppgang på 2%. Råvarer var forøvrig den siste av aktivaklassene som ”ga opp” den økonomiske oppgangen. Disse toppet ut hele 13 måneder etter kredittmarkedene og dermed først i juli 2008. Den påfølgende nedgangen ble imidlertid svært brå og brutal. Da støvet hadde lagt seg var prisene i gjennomsnitt redusert med 65%. Nok en gang viser det seg at et overblikk over de ulike aktivaklassene gir mer informasjon enn kun å stirre seg blind på en enkelt. Dette er også erfaringen så langt i den pågående oppgangen. Råvarer som industrielle metaller bunnet ut allerede i desember i fjor, mens internasjonale aksjer og kreditt fulgte etter først i begynnelsen av mars i år. Det er viktig at optimismen i aksjer blir gjenspeilet i andre risky assets for å beholde troverdigheten. Så langt viser statistikken at mye av etterspørselen har vært drevet av inndekking av short posisjoner. Siden den åpne balansen av slike posisjoner nå er meget lav må kjøpspresset overtas av investorer med nye penger.

Trygghet selges, ny ledende indikator
Ikke uventet falt verdien på statsobligasjoner i USA, Europa og også Norge i april. Samtidig var gull ned 3.45% og sølvprisen falt 3.71%. Selvom optimismen på børsene ikke enda har slått ut i økt etterspørsel etter smykker, kan det samme ikke sies om verdiutviklingen til luksusmerket Moet Hennesy Louis Vuitton (LVMH). Ikke bare var aksjen opp over 21% i april, den ledet også samtlige av de ovennevnte indikatorene med å bunne ut allerede i november i fjor. Aksjen har forløpig steget 48% siden den gang.