Ingen skal få hevde at venstresiden i norsk politikk ikke har evnen til å tilpasse seg samfunnsutviklingen. På 1980-tallet gikk Arbeiderpartiets Einar Førde ut mot å stimulere aksjemarkedet gjennom å hevde at dette var det samme som ”Bera havre til ein død hest”. I 2008 er det en finansminister fra Sosialistisk Venstreparti som fremmer forslaget om å øke andelen aksjer i Oljefondet fra 40 til 60%. Dette er en finansminister av høyresidens hjerte. Et ekko av David Farraguts berømte kamprop fra den amerikanske borgerkrigen ”Damned the torpedoes, full speed ahead!” må ha resonnert dempet i stortingssalen da fru Halvorsen la frem forslaget om å øke aksjeandelen. Admiral Farraguts ytring skjedde under slaget om Mobile Bay i 1865. Han var da bundet til masten av et synkende skip og stod med sabel i hånd. Fru Halvorsens kamprop ble med en viss kontrast fremført fra Stortingets talerstol med Farris i hånden og gullkort i vesken. Også pensjonskasser generelt er blitt pålagt å øke sin risiko av fru Halvorsen. Hvem skulle ha trodd det om SV? I slutten av 2007 ble pensjonskassene nærmest fratatt sine muligheter til å redusere sin aksjemarkedsrisiko. Da bestemte nemlig finansministeren at andelen med Alternative Investeringer pensjonskassene kunne ha i sine porteføljer skulle begrenses til totalt 7%. En andel som er så lav at den har ingen praktisk konsekvens. 633 milliarder kroner i tap for Oljefondet senere får hun karakteren ”Vel blåst” fra Jens Ultveit Moe i TV2s beste sendetid. ”Vel blåst” vil trolig fra nå av være betegnelsen på tap i størrelsesområdet 600-650 milliarder. Fra før hadde vi ”en mong” som betyr 6 milliarder og stammer fra overskridelsene på Mongstadfeltet i 1988. Om Norge blir fattigere så blir i det minste språket rikere.
Forøvrig er det tydelig at sportsjournalister og økonomijournalister ikke har noe til felles. En sportsjournalist som dekker en maraton vil vite bedre enn å stå 300 meter etter start å dømme en som lå midt i feltet nord og ned. Det er dette som nå skjer med Oljefondet. Alle er besserwissere etter 300 meter, mens det er 41.895 meter igjen til mål! Utviklingen ifjor og hittil i år har gitt ny erfaring og jeg for min del har tillit til at Norges Bank vil ta hensyn til dette i sin forvaltningsstrategi. Mandatet som er gitt kan også gjerne justeres, men dette må skje på basis av nyvunnen erfaring og forståelse, og ikke i affekt. Hvis det norske folk, og ikke bare pressen, opplever at svingningene på den nasjonale formuen er for høy så kan man dempe den. Forhåpentlig da ikke med den følge at pressen stempler de ansvarlige som idioter neste gang aksjemarkedet er på en topp.
En liten rettelse av en stavefeil, jeg mente NSG (Norske Skog) og ikke NSK……
Spetalen burde bruke mer tid og fokus paa aa snu skuta i de grusomme investeringene han har foretatt i GGS, NSK, Standard Drilling, osv enn aa kritisere Pensjonsfondet i bombastiske former, men det er klart, fokuserer han paa det saa blir det skralt med spalteplass og det har ikke ego’et hans godt av……
Hvem har skyld?
Det finnes ingenting ustabilt i fredelig handel, årsaken til krisen er voldsmisbruk fra staten. Så kan man diskutere om det er ansvarlige er voldsapene selv eller de som slapp dem løs.
Problemene må løses fra bunnen ved en ny grunnlov med checks and balances a la John Locke. Lovverket må i sin helhet revurderes og prøves forran en domstol. Reglen må være at vold kun er akseptabelt i selvforsvar ( http://bastiat.org/en/the_law.html )
Konsekvensene av dette vil blandt annet være:
Avvikling av tvangspengesystemet. Fractional reserve banking er svindel ala t5pc og må stanses og ihvertfall ikke garanteres av staten.
Avvikling av det meste av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke styrt av profitt og tap. Ludvig von Mises viste alt på 20 tallet at dette fører til økonomisk kaoas da man derved mister muligheten til å allokere ressursene dit det er etterspørsel.
Avvikling av en massiv mengde idiotiske reguleringer som setter kjepper i julene for produktiv mennesker.
Liberalismen har verden vært død siden 1913. Vi har innført Mussolinis økonomiske system korporatismen. Dette er nå i ferd med å kollapse like spektakulært som kommunismen kollapset i 1989. Spørsmålet er om sosialistene vinne propagandakrigen og gjenninnfører sosialismen.
Skyldspørsmålet er naturligvis interessant – hvem har skyld? For de som har et hat overfor den mytologiske ‘bankmann’ er det naturligvis tiltrekkende å generalisere seg frem til en stor gemen «bank-hop» og sette merkelappen «ond» på alle som faller inn under denne. Dette er gjerne de samme som hadde reagert rasende om noen gjorde det samme med bøtten «sigøynere» og krevd nyansering.
Hvis man faktisk nyanserer bildet, og har litt peiling på bank, hadde man sett at det er et fåtall i finansinstitusjoner som styrer risikomodellene. Ansvaret for å skrive makroøkonomiske antagelser ligger vanligvis bare hos et par personer. Det betyr at så og si alle bankansatte ikke har noen skyld for hva som har hendt.
Og de som gjorde noe galt gjorde ikke noe annet galt enn det FN, IMF, Verdensbanken, OECD, EU, Den Norske Bank og Kristin Halvorsen selv gjorde. Som en illustrasjon: Hvis en bank for et og et halvt år tilbake hadde annonsert at den ville øke sin utlåning til de baltiske statene og østeuropa, spesielt knyttet til nystartede bedrifter, ville de fått applaus fra både SV og Ap for sin snillhet og godhet. Det samme hvis de startet en kampanje for gi huslån på 120% til enslige alenemødre.
Naturligvis er det en del interessante ting man kan utlede: Som, for eksempel, at stater ikke har noe mer peiling enn individer, at regulasjon for å unngå kriser derfor er vanskelig, og at økonomi er et komplisert tema fordi ingen klarte å se hvor hen det bar. Ihvertfall ingen med innflytelse.
I det hele tatt er det bare tydelig ut i fra skittkastingen og den politiske manøvreringen hvor skitten og tåpelig politikk og offentlig dialog og menneskers begrensede virkelighetsoppfatning er.
Hei Martin,
Takk for engasjement. Jeg kan forsikre deg at bloggene ikke blir skrevet mens jeg sitter på jobb. Der er aktiviteten av en karakter som knapt gjør det mulig å finne tid til å undertegne sluttsedler. Til informasjon skrives både månedsrapporter og blogger mens børsene i Stillehavet og Asia er åpne, eller når jeg er på reise.
Så da er det 100 Mong i en «Vel Blåst»………………..?
He,he.
Hva skal vi med de gamle målene Notting og Oksehode, når vi stadig får påfyll fra økonomiske gigantsprekker.
quote
«Hvis det norske folk, og ikke bare pressen, opplever at svingningene på den nasjonale formuen er for høy så kan man dempe den.»
Sånn er det ikke. Norge har flertallstyre og ikke folkestyre. Flertallet bestemmer risikoen, mindretallet blir diktert. Dersom folket skulle bestemt risikoen ved forvaltningen av pengene måtte den enkelte forvaltet dem selv.
Denne bloggen her ser lovende ut. For en gangs skyld klinger ikke ordene til Spetalen godt i mine ører.
Kanskje var tidspunktet for innføringen av en aksjeandel på 60% svært uheldig, men hva kommer kritikerne til å si den dagen verdens finansmarkeder på nytt får vind i seilene? Hvordan skal da de samme kritikerne kritisere at årsavkastningen på oljefondet blir 10% istedet for 4%?…
Hei Peter
Har jo lest om deg i noen år og har stor respekt for din brede erfaring, men jeg tillater meg en liten kommentar:
Hvis jeg skal bedømme etter dine lange og tydeligvis godt gjennomarbeidede blogger virker det på meg som at du har mer tid enn kunder om dagen. Synes ikke synd på deg rent monetært, der er du sikkert sikret for livet, men kunne ikke la vær og legge merke til det. Bedre å skrive blogger enn å surfe på nettet som 75% av meglerbordene driver med om dagen. Kundene er borte.
Enig, men bare i forhold til lengde – ikke i forhold til tid 🙂
«Fra før hadde vi ‘en mong’ som betyr 6 milliarder og stammer fra overskridelsene på Mongstadfeltet i 1988. Om Norge blir fattigere så blir i det minste språket rikere.»
Haha, veldig bra skrevet. Dessuten er det ikke mange, eller noen i det hele tatt i media som husker i et «så langt» perspektiv.
«Forøvrig er det tydelig at sportsjournalister og økonomijournalister ikke har noe til felles. En sportsjournalist som dekker en maraton vil vite bedre enn å stå 300 meter etter start å dømme en som lå midt i feltet nord og ned. Det er dette som nå skjer med Oljefondet. Alle er besserwissere etter 300 meter, mens det er 3900 meter igjen til mål!»
Man kan vel si at mye av det er som med dekningen av finansboblen generelt. De fleste har bidratt til den, men få forstod helheten, og ingen vil ha konsekvensene.
PS. Skulle bare ønske at maraton var på bare 4200 meter da jeg løpte selv. 🙂